Bokbeskrivelse
Helt frem til midten av 1920-tallet var norsk musikkultur sterkt preget av et romantisk og nasjonalromantisk stilideal. Mange av de unge norske komponistene ønsket imidlertid å finne nye uttrykksmåter. De ble konfrontert med utfordringen om å kombinere norsk tonefølelse og samtidens nye stiluttrykk – som grunnlag for en ny nasjonal musikk.
 
Denne boken tar for seg mellomkrigstidens ideer om å skape en ny norsk kunstmusikk. Ingrid Loe Dalaker forsøker å vise hvordan disse kom til uttrykk i klingende musikk ved en forening av elementer fra norsk folkemusikk og nyere komposisjonsteknikker. Eivind Groven, Bjarne Brustad og Klaus Egge var tre av de unge norske komponistene som skapte originale og individuelle verker der det norske ble satt inn i en ny ramme. Bokens analyseeksempler viser at tilknytningen til modernismens retninger er åpenbar. I etterkrigstiden er imidlertid interessen for det nasjonale hos den unge komponistgenerasjonen i mange sammenhenger fremstilt som del av en forlenget nasjonalromantisk linje. Ved å trekke forbindelseslinjer til ulike sider av norsk kultur og politikk forsøker boken å argumentere for at nye uttrykk for det nasjonale var noe som ” lå i luften” som del av et mer omfattende fenomen og en ny tid.
 
Ingrid Loe Dalaker disputerte i 2005 med avhandlingen Thomas Tellefsen i norsk og fransk musikkultur – en resepsjonshistorisk og verkanalytisk studie. Denne boken er et resultat av hennes postdoktor-prosjekt "Norsk musikk i mellomkrigstiden" ved NTNU.